Bakgrunnen for Stiftelsen Leganger

Vel i land i Amerika prøvde han seg som blant annet gullgraver i Alaska, og oppsynsmann og tømmerhugger i Seattle/ Vancouver. Han ble i Amerika i elleve år. Etter en snarvisitt hjemme i gamlelandet var han på vei ut på ny.

Denne gangen gikk ferden til Syd Georgia eller Øya, som det ble kalt på folkemunne. og hvalfangst for Salvesen. Leganger Hannibal Hansen kom til å få det meste av sitt yrkesaktive liv på Øya. Han ble bestyrer på Leith Harbour fra 1921 til 1938, og oppholdt seg sammenhengende syv år på Syd Georgia før, under og etter første verdenskrig.

Leganger Hansen returnerte til Norge som 55-åring. Som den hedersmannen han var, bidro han blant annet med penger og annen støtte til Milorg under andre verdenskrig.

Leganger Hansen la seg opp en del penger i perioden på Øya og investerte disse bevisst i områder han kjente godt til, som hvalfangst og shipping.

Leganger Hansen døde 29. januar 1948. Han testamenterte halve formuen sin til et legat til fordel for sjøfolk, hvalfangere og dere pårørende fortrinnsvis i Nøtterøy. Den andre halvparten av formuen testamenterte han til sin søster Alfhild.

Ved etableringen av Leganger Hansens Legat utgjorde kapitalen 607.681,08,-. Det ble tidlig besluttet at støtten til sjøfolk skulle komme i form av legatporsjoner og boliger til leie.

Alfhild Hansens Legat

Alfhild Hansens Legat ble sammenslått med Leganger Hansens Legat 01.01.2011. Alfhild Hansen (1890-1970) var aktivt engasjert i sin brors legat og var førende for den formen dette tok.

Alfhild Hansen var Legangers syv år yngre søster. Begge forble ugifte, og de bodde sammen på Østheim på Borgheim. Hun var utdannet sykepleier, sosialt engasjert og med sterk tiltakslyst

Alfhild jobbet ved feltambulanse på de alliertes side i Serbia under første verdenskrig, var sterkt engasjert i sanitetssaken og en av stifterne til Soroptimistklubben i Tønsberg.

Det var med andre ord to sterkt engasjerte og sosiale søsken, med mye eventyrlyst, utferdstrang, stor rettferdighetssans og hjerte for de svake.

Alfild etablerte selv Alfhild Hansens Legat 31. desember 1964, med den hensikt å støtte opp under Leganger Hansens Legats formål, samtidig som hun ga dette legatet en mer generell sosial profil.

Stiftelsen Breidablikk

Stiftelsen Breidablikk ble sammenslått med Leganger Hansens Legat 1. januar 2020.

Stiftelsen, som tidligere var kjent som Breidablikk Sjømannshjem, ble utviklet i et samarbeid mellom Nøtterøy sjømannsforening og Nøtterøy kommune, med økonomisk støtte fra Kullkraftoverskuddet, en statlig støtte gjennom Sosialdepartementet.

Breidablikk Sjømannshjem ble satt opp på den vakre Breidablikk-eiendommen etter kaptein og reder Gullik Jensen. Sjømannshjemmet stod ferdig i 1927 og kunne tilby «forpleining» til totalt 19 «pensjonærer».

Dette skulle i hovedsak leies ut til pensjonerte sjøfolk, men også andre pensjonister kunne søke. Breidablikk Sjømannshjem har vært kjært for mange i lokalmiljøet. Opp igjennom årene har hjemmet og driften mottatt rause pengebidrag og testamentariske gaver.

Driften av Sjømannshjemmet ble etter hvert tungdrevet og gammeldags. Etter at siste beboer flyttet ut i 1990, kunne Sjømannshjemmet se tilbake på over 60 år med uvurderlige bidrag til kommunens eldre, og da spesielt sjøfolk.

Stiftelsen Breidablikk hadde allerede i 1979 investert i byggingen av 19 moderne rekkehusleiligheter inne på eiendommen. Disse seniorboligene pusses opp og oppgraderes systematisk. Seniorboligene er fortsatt populære leieobjekter for Færder kommunes seniorer, spesielt de med maritim bakgrunn.